Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Klima21 ber om styrking av forskningen i 2010

- Norge har, som rik energinasjon, et særlig ansvar for å bidra til å finne løsninger på utfordringene klimaendringene stiller oss overfor, heter det i et brev som styringsgruppen for Klima21 har sendt til statsminister Jens Stoltenberg.

Styringsgruppen legger fram sin samlede anbefaling i desember, men varsler allerede nå sin bekymring over finansieringen av klimaforskning i året som kommer.

Støtter Forskningsrådets anbefaling

Klimaforliket, som Stortinget kom overens om i 2008, ga klare signaler om opptrapping for forskning på klima, fornybar energi og karbonhåndtering. Styringsgruppen konstaterer med tilfredshet at de to sistnevnte feltene er blitt betydelig styrket, men påpeker i brevet at den samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige klimaforskningen ikke er styrket. Klima21 støtter derfor Forskningsrådets anbefaling om å styrke klimaforskningen med 300 millioner kroner i 2010.

Styringsgruppen peker på at aktiviteten i tre store klimaforskningsprosjekter nå trappes ned. Det gjelder Det internasjonale polaråret, der Norge har deltatt aktivt, forskningsprogrammet NORKLIMA og det såkalte Bjerknessenteret i Bergen. I brevet understrekes også behovet for mer kunnskap om hva som skal til for å utløse handlinger for å redusere klimagassutslippene, og hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringene på en best mulig måte.

Foto barn og sølesprut (Foto: Shutterstock)

Tilpasning til annerledes klima

Budskapet i brevet til statsministeren følges opp i en kronikk i Aftenposten:

- Det eneste vi vet helt sikkert om fremtidens klima, er at det blir annerledes enn dagens. Selv med betydelige kutt i klimagassutslippene vil vi måtte tilpasse oss et klima som menneskeheten ikke har sett maken til. Og endringene skjer raskt. Derfor er vårt klare råd til Regjeringen og Stortinget å videreføre og styrke klimaforskningen, skriver styringsgruppens leder Siri Hatlen. Halten siterer den anerkjente økonomiprofessoren Nicholas Stern: "Hvis folk forstår konsekvensene av en temperaturøkning på fire til fem grader, vil de mene at det er en god idé å bruke en til to prosent av BNP på å redusere den til to til tre grader. Alternativet vil rett og slett bli fatalt".

Hatlen peker på at en temperaturøkning på mer enn tre grader vil føre til tørke, redusert matproduksjon, ekstremvær og havstigning. Lengst i nord og hos oss i Norge vil vi kunne oppleve enda større temperaturøkning med et isfritt Arktis, forsuring av havet, økt nedbør og endringer i økosystemene.

I kronikken framhever Hatlen, på vegne av styringsgruppen, behovet for forutsigbarhet for forskningsmiljøene: Norske klimaforskere er på sine felt en del av verdenseliten og har blant annet levert svært viktig kunnskap til FNs klimapanel. Uten styrket finansiering i 2010 og avklart videre satsing etter dette, er det reell fare for at deler av kunnskapen og erfaringen vil forsvinne.

Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
02.08.2009
Sist oppdatert:
02.09.2009