Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Målrettet overvåkning og tidlig varsling

Forskningen på virkninger av klimaendringer og klimatilpasning bør skifte hovedtilnærming for å styrke grunnlaget for tidlig handling, påpeker arbeidsgruppe 2 i sin rapport. De foreslår å utvikle et system for tidlig varsling der noen typer data blir valgt ut som indikatorer.

- Utvikling av et mer målrettet system med tidlig varsling for å mate beslutningssystemet med handlingsrelevant kunnskap, er det viktigste grepet vår arbeidsgruppe foreslår, sier forsker ved Vestlandsforskning Carlo Aall.

Han har vært leder for Klima21s arbeidsgruppe 2, som hadde som mandat å vurdere kunnskapsbehov for å kunne identifisere og forstå effekter av predikerte klimaendringer samt å vurdere forskningsbehov innen tiltak og strategier for å tilpasse samfunnet disse endringene.

- I tillegg fikk gruppen inn i mandatet at det bør belyses hvordan endringer i samfunnet kan gjøre samfunnet mer eller mindre eksponert for klimapåvirkning, påpeker Aall.

 
Kunnskapsbehov
Arbeidsgruppens rapport er blant annet basert på en rekke muntlige og skriftlige innspill fra ulike brukergrupper innenfor statlig og lokal forvaltning, næringsliv og forskning. Ca. 80 brukergrupper fikk tilsendt et diskusjonsnotat med invitasjon til å komme med innspill og invitasjon til dialogseminar. Rundt 40 % av dem gav relevante innspill.

Basert på disse innspillene, en gjennomgang av foreliggende rapporter og diskusjoner blant gruppens medlemmer, pekte arbeidsgruppen på følgende kunnskapsbehov:
      

• (Enda) bedre klimascenarioer: må få fram tydeligere variasjon og usikkerhet i scenarioene, flere nedskalerte scenarioer

• Endre premisser for effektstudier: den globale temperaturøkningen kan bli over to grader og dette bør tas med i betraktningen når effektstudier skal utføres

• Mer helhetlige systemstudier: Ikke lenger bare avgrensede enkeltfaktorstudier, man må se på summen av endringene

• Samspilleffekter må studeres: innenfor systemer og mellom systemer, for eksempel mellom klimaendringer og samfunnsendringer uavhengig av klima

• Styrke forskningen på klimatilpasning: større fokus på nasjonalt nivå, større fokus på virkninger i Norge av klimaendringer i andre land, utvikle overvåking av effekter for å kunne gjøre konkrete tilpasninger

• Utvikle en bredere og dypere forståelse av usikkerhet: finne ut hvor i årsak-virkning-kjeden usikkerheten ligger og styrke kunnskapen om beslutninger under usikkerhet

Må tørre å velge ut
For å kunne møte brukernes kunnskapsbehov og legge til rette for at klimatilpasningstiltak skal kunne settes i verk i tide, må forskningen på dette feltet endre hovedtilnærming, mener arbeidsgruppen.

- I dag er tilnærmingen den at grunnforskning og modellering innenfor økosystemer og fysiske systemer danner grunnlag for handling. Vi mener det er to problemer knyttet til dett, sier Carlo Aall.

- For det første er det tidsklemma. Grunnforskning er svært tidkrevende, mens det haster å få kunnskap nok til å kunne gjøre klimatilpasninger. For det andre er begrensninger knyttet til modellering. De ser for eksempel ikke ut til å kunne holde tritt med observerte endringer.

Arbeidsgruppen foreslår derfor en ny hovedtilnærming der det utvikles et system for målrettet overvåkning og tidlig varsling.

- Vi må tørre å velge ut noen typer data som vi tror er sentrale, og la dem være indikatorer som vi varsler ut ifra. Her må det selvsagt metodeutvikling til, men vi ser for oss at man kunne velge ut bestemte geografiske områder der klimautslagene kan bli særlig store, og på samme måte samfunnsprosesser og økosystemer som det er særlig relevant å studere.

- Slik vi vurderer det, er det i dag viktig å fokusere mer på å studere de faktiske virkningene av klimaendringer, sier Aall, og påpeker at varslingen må skje både inn mot forskningen og inn mot beslutningssystemet.

Klima21 har opprettet fire arbeidsgrupper for å få innspill til en FoU-strategi for norsk klimaforskning fra og med 2010. Arbeidsgruppe 2, ledet av Carlo Aall, er en av dem.



Disse har vært med i arbeidsgruppen:
Dr. Carlo Aall, Vestlandsforskning (leder)
Forsker III Idun A. Husabø / Eli Heiberg, Vestlandsforskning (sekretærer)
Dr. Harald Loeng, Havforskningsinstituttet
Dr. JoLynn Carroll, Akvaplan-NIVA
Dr. Lillian Øygarden, Bioforsk
Professor Rolf Anker Ims, Universitetet i Tromsø
Professor Ragnhild Lund, NTNU
Dr. Lars Harald Blikra, tidligere NGU
Dr. Asbjørn Aaheim

Skrevet av:
Susanne Moen Stephansen
Publisert:
28.10.2009
Sist oppdatert:
13.09.2016