Gå direkte til innhold

Vil styrke den samfunnsvitenskapelige klimakunnskapen

Andelen klimaforskningsmidler som går til samfunnsfaglig forskning er forsvinnende liten, påpeker arbeidsgruppe 3. De anbefaler å styrke samfunnsvitenskapelig og juridisk forskning innenfor klimaområdet.

Ifølge Nasjonal handlingsplan for klimaforskning fra 2006 er andelen klimaforskningsmidler til samfunnsfaglig forskning bare 6 %. Siden den gang har tallet bedret seg noe, men andelen er fremdeles lav. I tillegg er samfunnsfaglig forskning ofte prosjektfinansiert, og dermed også kortsiktig.

Ifølge Klima 21s arbeidsgruppe 3 må Norge derfor styrke denne typen forskning på alle nivåer - både i universitetene, på høyskolene og instituttene. Forskningen må også gis stabile rammebetingelser med langsiktig finansiering slik at man oppnår god kompetanseoppbygging innen feltet.

- Et av nøkkelspørsmålene i forhold til rammebetingelser og utslippsreduksjoner er hvordan man skal oppnå nødvendige beslutninger for å møte klimakrisen, når kostnadene påløper nå og resultatene kommer langt fram i tid, sier leder for arbeidsgruppe 3, Ingrid Bjotveit, ved Statens forurensningstilsyn

- For å besvare dette, er det behov for samfunnsfaglig forskning innenfor et bredt spekter av fagområder, sier hun.

 

Prioriterte forskningsområder
Gruppen har foreslått prioriterte forskningsområder og delt dem inn i to grupper; nasjonale og internasjonale virkemidler.

Innenfor nasjonale rammebetingelser og virkemidler anbefaler gruppen at disse forskningsområdene prioriteres:

1. Studier av overordnete spørsmål i forbindelse med samfunnsutvikling. 
Eksempler på sentrale problemstilling er f.eks; hvilke rammer setter dagens institusjoner for virkemiddelbruken? Hvilke endringer er gode - og mulige? Hvordan skal vitenskaplig usikkerhet håndteres i politikksammenheng?

2. Studier av forutsetninger for virkemiddelbruk.
Sentrale spørsmål er for eksempel: Hvilke system-, makt- og demokratiforhold ligger til grunn for dagens situasjon? Hvilke rettslige rammer finnes for virkemiddelbruk?

3. Studier av effektive virkemidler.
Sentrale spørsmål er: Hvordan fungerer dagens virkemidler i klimasammenheng? Hvilke hindringer finnes for effektiv virkemiddelbruk? Har virkemidlene en nasjonal eller global effekt? Hvordan kan disse designes mer effektivt?

Innenfor internasjonale rammebetingelser og virkemidler anbefaler gruppen at disse forskningsområdene prioriteres:

1. Internasjonale avtaler.

2. Analyse av virkemidler.

3. Klimaeffekter av norsk internasjonalt engasjement. Globale klimakonsekvenser av norsk olje- og energipolitikk.

Peker ut transport og landbruk
Gruppen påpeker også at selv om nasjonale og internasjonale rammebetingelser er naturlig tverrsektorielle, kan det være spesielle forskningsbehov knyttet til enkelte sektorer der klimarelaterte problemstillinger ennå ikke dekkes av pågående forskningsaktiviteter.

To sektorer blir utpekt: Transport og landbruk

- Dette er sektorer hvor vi mener at det bør settes inn ressurser for å styrke kompetansen, og derved bidra til utvikling av effektive tiltak og virkemidler for utslippsreduksjon, sier Bjotveit.

Styrket finansiering
Ifølge arbeidsgruppen er det hensiktsmessig å styrke finansiering av allerede etablerte fagmiljøer.

- Kompetansesentre kan også sikre at forskningen som pågår er relevant for flere sektorer, som blant annet transport og landbruk.

Det er også behov for å styrke undervisningsopplegget knyttet til samfunnsvitenskapelig og juridisk klimakunnskap for alle sektorer innenfor universiteter og høyskoler, ifølge arbeidsgruppen. 

- For at dette skal være gjennomførbart, mener vi at det er behov for i størrelsesorden150 millioner pr år i de første 2 til 5 årene, voksende til 300 millioner pr år i de neste 5 til 10 årene. Og det er viktig å komme raskt i gang, understreker Bjotveit.

Stor enighet
Gruppe 3 har til sammen hatt fem møter. Utover møtene har arbeidet foregått via kommentarer til høringsnotatet og sluttrapporten.

I løpet av prosessen har det kommet inn kommentarer fra 12 høringsparter: Fiskeri og Kystdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Høgskolen i Lillehammer, NHO- Mat og drikke, NIVA, NTNU- fakultet for arkitektur og billedkunst, Olje- og energidepartementet, SINTEF Byggforsk, Statens forurensningstilsyn, Statens vegvesen, TrygVesta og Vestlandsforskning.

Leder for gruppen, Ingrid Bjotveit forteller at prosessen med å utarbeide den første rapporten har vært både lærerik og spennende. 

- Med en så sammmensatt gruppe og med et såpass spesifikt mandat har vi fått mange fruktbare diskusjoner i løpet av prosessen, forteller hun.

- Alle anbefalinger er imidlertid enstemmige, avslutter hun.

Gruppe 3 har foruten Ingrid Bjotveit, ved Statens forurensningstilsyn bestått av:
Hege Westskog fra CICERO
Steinar Andresen fra Fritjof Nansens Institutt
Arvid Strand fra Transportøkonomisk institutt,
Christina Voigt ved Det Juridiske fakultet,
Ronald Fagernes fra Norsk Industri
Bård Lahn fra Naturvernforbundet.problemstillinger

Klima21 har opprettet fire arbeidsgrupper for å få innspill til en FoU-strategi for norsk klimaforskning fra og med 2010. Arbeidsgruppe 3, ledet av Ingrid Bjotveit, er en av dem. 

Gruppens mandat var å ta for seg forskning på rammebetingelser og virkemidler som gir reduksjoner i klimagassutslipp. Dette omfatter forskning innenfor følgende områder: Overordnede og langsiktige perspektiver, nasjonal virkemiddelbruk, internasjonal politikk og utenlndsproblematikk og tverrsektorielle og sektorspesifikke

Skrevet av:
Anita Thorolvsen Munch
Publisert:
06.11.2009
Sist oppdatert:
13.09.2016