Gå direkte til innhold

Sentrale dokumenter

Klima21 er et strategisk forum for klimaforskning som etableres i et allerede eksisterende landskap av forskning om klimautvikling og effekter av klimaendringer. I Norge, og i verden rundt oss har klima-utfordringene stått sentralt også i mange utredninger og offentlige dokumenter.

Kunnskap for klima

Klima21s forskningsstrategi Kunnskap for klima ble overlevert til statsråd Tora Aasland 1. februar 2010.

Kunnskap for klima - Strategi for klimaforskning PDF - 1,2 MB

Nasjonal handlingsplan for klimaforskning (NFR 2006)

Nasjonal handlingsplan for klimaforskning er en FoU-strategi for klimaforskning i Norge og er et viktig grunnlagsdokument for Klima 21. Rapporten understreker behovet for en styrket koordinering av klimaforskningen - mellom departementene, næringslivet og i Forskningsrådet. Konkrete forskningsbehov som ble identifisert i 2006, knyttet seg spesielt til de respektive departement og sektorer. 

Nasjonal handlingsplan for klimaforskning

Klimameldingen (St.meld.nr  34 2006-2007)

Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk gir en bred politisk vurdering av hvordan Norge kan arbeide nasjonalt og internasjonalt med klimaendringer som en hovedutfordring.

I stortingsmeldingen framhever regjeringen at det er behov for:
"styrket satsing på klimarelatert forskning i årene framover som en del av regjeringens forskningspolitikk
" prioritering av overvåking av klimaprosesser og konsekvenser av klimaendringer i nordområdene

Klimameldingen (St.meld.nr 34 2006-2007)

Klimaforliket - merknader til Klimameldingen

Klimaforliket gir Norge en langsiktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig av skiftende regjeringer.  Ett av de viktigste punktene i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030. Forliket skisserer blant annet at to tredeler av Norges utslippsreduksjoner skal skje innenlands, det tallfester en opptrapping i forskning på fornybar energi og det fastslår at samarbeid med Sverige om grønne sertifikater skal gjenopptas.

Klimaforliket gir konkretiseringer til klimameldingene, og etableringen av Klima 21 signaliseres på følgende måte:
"Partene er enige om at Regjeringen skal etablere et forum for strategisk samarbeid for klima og miljøforskning etter modell av strategiprosessene OG21 og Energi21, og vil involvere aktører innen klima- og miljøforskning, hvor både forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner, offentlige etater og næringsliv samarbeider. Også hensynet til næringsutvikling vil stå sentralt i dette arbeidet."

Klimaforliket - merknader til Klimameldingen

Klimatilpasningsutvalget

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene. Utvalgets arbeid skal munne ut i en NOU innen 1. november 2010. Utredningen har som mål å bidra til bærekraftig utvikling gjennom økt kunnskap om hva klimaendringene betyr for Norge, og gi råd om hvordan myndigheter og andre best kan gå fram for å forebygge negative virkninger av disse endringene på mennesker, samfunn og miljø. Der klimaendringene også representerer muligheter for økt verdiskapning,  skal disse belyses.

Utvalget har bedt om kompetanseinnspill, og publiserer fortløpende utredninger.

Klima i Norge i 2100 (Norsk klimasenter)

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge  (CICERO, ECON Pöyry og Vestlandsforsking)

Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge

Miljøverndepartementet publiserte i 2007 en rapport som  gir et kortfattet overblikk over hvordan de forskjellige sektorer i det norske samfunn berøres av klimaendringer, hva man har og mangler kunnskap om og hva som allerede gjøres for å tilpasse seg det endrede klima.

Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge

Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid (UD 2006)

Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid  understreker at Norges miljørettede utviklingssamarbeid skal bidra til å realisere tusenårsmålene og bidra til at de fattige kan forbedre sine levekår og helse. Satsingen bygger på erkjennelsen av at miljø og fattigdom henger nøye sammen. Bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbefolkningens rettigheter til naturressursene er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvikling.

Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid (UD 2006)

Regjeringens klima- og skogprosjekt (MD)

Det mest sentrale målet for regjeringens klimapolitikk er å bidra til å få på plass et globalt, forpliktende og langsiktig klimasamarbeid etter 2012p for å  sikre en tilstrekkelig reduksjon i de globale klimagassutslippene.

Norge har som mål at et internasjonalt klimaregime skal bidra til at den globale oppvarmingen begrenses til maksimum to grader celsius i forhold til førindustrielt nivå. Regjeringens klima- og skogprosjekt skal støtte opp under arbeidet for å nå dette målet.

De positive konsekvensene av arbeidet mot avskoging og skogforringelse er betydelige. I tillegg til reduserte utslipp av klimagasser er det mulig å oppnå positive effekter for biodiversitet, og bærekraftig utvikling inkludert fattigdomsbekjempelse og sikring av urfolks rettigheter. Tiltak mot avskoging og skogforringelse kan m.a.o. gi en "trippel gevinst" - for klima, biodiversitet og bærekraftig utvikling

Regjeringens klima- og skogprosjekt (MD)

Et klimavennlig Norge NOU 2006:18 - Lavutslippsutvalget

Lavutslippsutvalget la i 2006 fram utredningen Et klimavennlig Norge. Utvalgets oppdrag var å utrede  hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50 til 80 prosent innen 2050.

Et klimavennlig Norge NOU 2006:18 - Lavutslippsutvalget

 

Publisert:
28.08.2009